Forbedret overlevelse med Bu/Cy+Melphalan- og Bu/Cy+Thiotepa-regimer ved haploidentisk stamcelletransplantasjon for akutt megakaryoblastisk leukemi (AMKL) uten Downs syndrom
På det 66. årsmøtet til American Society of Hematology (ASH), som ble holdt i San Diego fra 7. til 10. desember 2024, presenterte dr. Zhi-Jie Wei, direktør for hematologisk avdeling ved Lu Daopei Hospital, banebrytende forskning på behandling av akutt megakaryoblastisk leukemi uten Downs syndrom (Non-DS-AMKL). Studien til teamet hans, med tittelen «Forbedrede resultater med Bu/Cy+Melphalan- og Bu/Cy+Thiotepa-regimer ved haploidentisk hematopoietisk stamcelletransplantasjon for akutt megakaryoblastisk leukemi uten Downs syndrom», ble omtalt i Abstract 3492 og markerer et betydelig fremskritt innen AMKL-behandling.
Non-DS-AMKL, en sjelden og aggressiv form for leukemi, står for en liten prosentandel av både pediatriske og voksne tilfeller av akutt myelogen leukemi (AML). Mens DS-AMKL ofte har en bedre prognose, har Non-DS-AMKL en dårlig prognose med en treårig totaloverlevelse (OS) på under 40 %. Haploidentisk hematopoietisk stamcelletransplantasjon (haplo HCT) er for tiden den eneste kurative behandlingen som er tilgjengelig for disse pasientene.
Studien fokuserte på bruk av modifiserte Bu/Cy-baserte behandlingsregimer i forbindelse med enten Melphalan (MEL) eller Thiotepa (TT) for å forbedre overlevelsesrater og redusere komplikasjoner hos pasienter som gjennomgår haploidentisk stamcelletransplantasjon. Resultatene var lovende og viste en betydelig forbedring i total overlevelse (OS) blant pasienter med fullstendig remisjon (CR). OS for CR-pasienter var 68,2 %, sammenlignet med 16,7 % for pasienter som ikke oppnådde CR (PR/NR), noe som fremhever den kritiske rollen oppnåelse av CR spiller for å forbedre overlevelsesutfall.
Studien inkluderte 59 pediatriske pasienter uten DS-AMKL med en medianalder på 2 år. Etter behandling oppnådde alle pasientene vellykket engraftment, med en median tid på 13 dager for nøytrofilengraftment og 9 dager for trombocyttengraftment. Det er verdt å merke seg at Bu/Cy+MEL- og Bu/Cy+TT-regimene resulterte i en OS-rate på 100 % for pasienter i Bu/Cy+TT-gruppen, selv om det ikke var noen signifikante forskjeller i OS mellom Bu/Cy- og Bu/Cy+MEL-gruppene.
Når det gjelder komplikasjoner, viste de modifiserte regimene en reduksjonen økning i forekomsten av grad III-IV akutt graft-versus-host-sykdom (aGVHD) og transplantasjonsrelatert dødelighet (TRM), noe som ytterligere understreker sikkerheten til de nye protokollene. Forekomsten av alvorlig aGVHD var betydelig lavere i Bu/Cy+TT-gruppen, med en reduksjon i både akutt og kronisk GVHD sammenlignet med det tradisjonelle Bu/Cy-regimet.
Dr. Wei understreket potensialet til disse modifiserte behandlingsregimene for å forbedre resultatene for pasienter uten DS-AMKL, spesielt hos de som oppnår fullstendig remisjon. Studien gir verdifull innsikt i optimalisering av behandlingsprotokoller for AMKL og legger grunnlaget for videre klinisk utforskning. Selv om resultatene for pasienter med delvis remisjon og ikke-remisjon var mindre lovende, gir tilnærmingen håp om bedre behandlingsstrategier i fremtiden.
Med fortsatt forskning og datainnsamling tar teamet ved Lu Daopei Hospital sikte på å forbedre disse regimene for å tilby varige løsninger for pasienter uten DS-AMKL, noe som potensielt kan endre behandlingslandskapet for denne utfordrende leukemisubtypen.